The Inside of a View

I høstferien åpner vi dørene for kunsten.

Leslie Ayres viser sine siste verker inspirert av friheten han henter i fjellet og i klatringen.

Fredag 9. oktober kl. 18.00 i Vektersalen: Åpning. Samtale med Thomas Kleiven.

Thomas T. Kleiven er fotojournalist som jobber mye med mennesker i naturen. Han jobber for ulike magasiner og har i sommer lagd en større reportasje om Leslie Ayres til magasinet D2. På scenen vil Kleiven intervjue Ayres og samtidig fortelle litt om egne erfaringer i fjellet. 

Sammen skal Kleiven og Ayres snakke om livet til fjells, om risikoen fjell-livet innebærer, om sporene kunsten og naturen setter i oss og om hvorfor Ayres mener det er så viktig å bevare skaperkraften i mennesket. 

Lørdag og søndag 10. og 11. okt. kl. 12.00-16.00: Åpen utstilling. Kunstneren er til stede.

Leslie Ayres om utstillingen:

Hvis vi funderer på frihet, må det også inkludere bevissthet på hva vi gjør og ansvar for det vi gjør. Derfor er det ikke lett å oppnå en bestandig frihet og definere den. Men i visse situasjoner eller aktiviteter er følelse av frihet oppnåelig.

Gjennom et aktivt liv, har jeg vært opptatt av klatring og billedkunst. I tillegg siden 1996 som kvalifisert tindevegleder. En merkelig kombinasjon vil noen synes kanskje. Selv har jeg ikke vært særlig bevisst at det var noe spesielt med den kombinasjon, inntil for noen år siden. 

Det var da jeg skulle rydde i noen skuffer i atelieret og oppdaget en del gamle tegninger/skisser fra høyfjellsturer på 1990-2000 tallet. Vet ikke hva som skjedde i hodet mitt, men jeg fikk en sterk trang til å utforske og gjennomføre disse uferdige skissene. Kanskje jeg ville tilbake til den tiden da jeg var yngre? Kanskje var det vemod? 

Opplevelsen av å tegne gamle motiver på nytt, og følge gamle linjer og spor, var spennende og minnerikt. Dessuten kunne jeg sanse fjellets organiske former med nerver og dynamikk mye lettere når jeg var så kjent der.

Det var da det falt litt på plass, tegningene tok nye former på en måte, i hodet mitt var jeg på tur! Da kom tittelen på utstillingen! Formatet måtte bli større enn tidligere, derfor startet arbeidet med kull på lerret. Det er en krevende teknikk, men som også åpner masse nye muligheter. For meg er det en viktig balanse å beholde respekt for fjellet, ikke fotografisk, men i ånden. Selv om fotoene fra turer var til stor hjelp, ble de ikke kopierte.

Jeg holder fortsatt på med klatring alene, ofte på sparken, når jeg trenger en pause fra arbeidet i atelier, og været er bra. 

Tankene kom på at det var flere sammenhenger i balansen, både i tegningen og klatring. Begge aktiviteter krever mye øving og følging av spor, begge aktivitetene gir en sterk frihetsfølelse og krever respekt. For ikke å glemme risiko og spenning! Dessuten det er en slags uendelighet i hva det er mulig å finne på.